hits

24.09.2018

Fordeling av skyld er en balansekunst

Panikken sprer seg

I Moss avis kunne vi lese om regjeringens bompengebløff, intet mindre. Det er til og med medlemmer av Stortingets transportkomité (riktignok Ap medlemmer) som uttaler seg. Hva driver de med i denne komiteen og hva er kvalifikasjonen for å bli medlem. Ja det er det grunn til å spørre om for i innlegget deres i avisen er det Ketil Solvik Olsen Frp som er skyld i hele elendigheten.

Det er vel ingen bilister som ønsker seg bompenger og aller minst de som har dårlig råd fra før, men å legge skylden på en mann blir vel som å skyte på pianisten. Nå er Solvik Olsen medlem av Frp og Frp er prinsipielt mot bompenger som eneste parti på Stortinget. Med fare for å drive litt voksenopplæring, Frp har ikke flertall og regjeringen de er en del av har heller ikke flertall.

Tror også det er nødvendig å se på de oppgavene Fylkeskommunen har. I Stortingsmelding 19 (2001 2002 regjeringen Bondevik) skulle man se på nye oppgaver for lokaldemokratiet, regionalt og lokalt. I innstillingen fra kommunalkomiteen ble det foreslått; «Lokale og regionale folkevalgte organer bør ha ansvaret for oppgaver som krever lokal- og regionalpolitisk skjønn».

 

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil også påpeke at politisk styring i en globalisert og åpen verden er svært krevende og forutsetter at nasjonalt nivå konsentrerer seg om overordnede nasjonale og internasjonale målsettinger. Utvikling av politiske løsninger innafor rammer fastsatt på nasjonalt nivå må i langt større grad enn i dag delegeres til kommune- og fylkesnivå. Større frihet på disse områdene vil også få fram kreativitet, et bredt og mangfoldig erfaringsgrunnlag og utvikle politiske løsninger som nasjonalt nivå er helt avhengig av. En styrking av lokaldemokratiet krever store reformer og en kraftig desentralisering av makt til lokalnivået».

Her kan vi legge til at den pågående kommune og fylkessammenslåingen er en del av dette.

Ap var altså med og la grunnen for dagens situasjon. Mer skulle styres av lokaldemokratiet. Da er det noe underlig at de samme politikere kritiserer Solvik Olsen for å legge opp til nettopp det. En mulighet er å investere i infrastruktur ved å bruke oljepenger men det var Ap tidlig ute med å advare mot. Nå er imidlertid handlingsregelen redusert fra 4% til 3% som Ap foreslo. Men kunne det ikke være en ide å bruke mer oljepenger på investeringer i Norge i stedet for fond i en alt mer urolig verden.

Hvordan vil for eksempel Ap redusere bruk av bompenger for å oppfylle ønsker på regionalt og lokalt nivå. Skal pengebehov dekkes av staten, skal det kuttes i bistand, skal skattene økes, kan oljepengebruken økes eller hva. Har Ap endret holdningen til at lokale og regionale folkevalgte organer skal ha ansvaret for oppgaver som krever lokal- regionalpolitisk skjønn? På den annen side mener Ap representantene at statens pengebinge er utømmelig. Det kan hevdes at prioriteringene er feil, men prioriteringene er et resultat det til enhver tid sittende stortings beslutninger. Stort sett alle bompengeprosjekter som foreslås på regionalt og lokalt nivå godkjennes av Stortinget og vanligvis skal bompengefinansieringen dekke langt mer enn vei.

Noe som har forundret meg mange ganger. Når politikere uttaler seg, vil oljefondet bli tømt innen få år hvis uttak fra fondet blir som i dag? Skal pensjonsfondet i det hele tatt kunne brukes til å dekke framtidige pensjoner uten at midler blir tilført. Det er jo ikke bærekraftig. Blir dette slutten på alt liksom. Hva med om fondet med tiden fikk tilført midler fra annen næringsvirksomhet. Vi kjenner ikke situasjonen om 10, 20 eller for den saks skyld 30 eller 50 år. Hvilke tall skal vi velge.

Slåsskamp på Kos

Slåsskamp på Kos

Da er det bare å slå fast det blir ingen kos på Kos, det blir slåsskamp. Politiet er blitt mer obs på å hindre at russen må slåss her hjemme så de fremadstormende samfunnsstøttene i rødt og blått tar en snartur til Kos i stedet for, ja for å slåss, avtalt på forhånd, buss mot buss. Jeg vil tro at disse 18-åringene har foreldre og at disse bryr seg om hva avkommet driver med, men det er liksom blitt slik at russen er en sekt som tror på gjengjeldelse i stedet for respekt. Foreldrene har ingen påvirkning. Nå finnes det unntak, en forelder inviterte til fjelltur for å få de til å tenke på noe annet.

Hva er russetiden blitt. Russ betyr buss og uten buss er du ingen virkelig russ. Det viktigste når du har begynt på videregående, ja egentlig lenge før, er å bli med på en buss. Finnes det ikke buss i landet leies det en fra England, penger er absolutt ingen hindring, det leies til og med vrak som ikke passerer noen kontroll. Man er jo russ og tør å ta sjanser. Det mest interessante for de som ikke har begynt på videregående enda det er å rulle med russen, så buss med russ fenger og russ med buss ruler.

Russen bruker mye tid og penger på buss for å gjøre hva, ja det kan man lure på. Det som presenteres i det såkalte russetoget er vel ganske tynt. Det som foreldre og andre interesserte får oppleve er høy musikk og spruting av et eller annet, russen har det kjempegøy. Men det er vel slik at med litt innabords blir vi som barn igjen.

Nå er det ikke bare russen som avtaler slåsskamper. Det gjør ungdomsskoleelever (jenter og gutter) og fotball pøbler i flere av Norges byer. Kanskje man burde gjøre som i vikingetiden hvor hele familien måtte betale bøter.

Nylig kunne vi lese om lærere som blir utsatt for vold. Det skalles, bites og slås i tillegg til at flere er utsatt for nett sjikane. Det er grunn til å spørre, hvor er foreldrene eller er det meningen at skolen skal være en oppdrager anstalt.

Nå må det også tillegges at alt er ikke bare elendighet. Etter flere år som eksamensvakt på Kirkeparken har jeg opplevd både flittige og positive elever så hvorfor. Det er noe som skjer med psyken til noen unge, de går helt enkelt fra sans og samling når massene kaller. Nå vet jeg ikke om forbud heller er veien å gå, det må da i tilfelle bli 20 års grense for å bære mobiltelefon, nei det blir for dumt det er jo vår utlagte hjerne. Jeg vet rett og slett ikke.

Bare en dag i Norge

Eldre blir en utgiftspost på lik linje med snørydding og St. Halvardshjemmet legges ned.

Bare en dag i Norge

I dag dreier det seg om St. Halvardshjemmet i Oslo. Det har vært benyttet som sykehjem i mange år, men tilfredsstilte ikke dagens krav til moderne fasiliteter og ble lagt ned. Det paradoksale var at beboerne trivdes der, svært mange ville ikke flytte. Så begynner det politiske spillet, det må finnes en svarteper som kan ta på seg skylden for et politisk vedtak. Sylvi Listhaug sier at beboerne er tvangsflyttet. Varaordfører i Oslo, Khamshajiny Gunaratnam, vil presentere Høyres løgner om St Halvardshjemmet. Byråd for eldre Inga Marte Torkildsen forstår at folk er sinte og lei seg. Kirkens bymisjon sier at St. Halvardshjemmet var på mange måter en suksesshistorie. I flere år på rad toppet sykehjemmet pårørendeundersøkelsene til Oslo kommune. Dette selv om sykehjemmet var i et eldre bygg og rommene ikke hadde toalett og dusj. Redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten kan fortelle at Sylvi Listhaug vet at hun bløffer. Romfolk flytter inn.

Midt blant disse med forskjellig virkelighetsbeskrivelse er det noen pensjonister som på sine eldre dager trenger hjelp. Disse pensjonistene blir på en måte umyndiggjort, staten og kommunen er nå verge for disse umyndiggjorte. I en sådan stund trenger det seg på en tanke om at disse politiske og ikke-politiske forståsegpåerne når tiden kommer selv må plasseres på sykehjem, ha hjelp til den minste ting, kanskje gå med bleie, dusjes av andre hvis noen i det hele tatt har tid til å hjelpe de med det og mates av andre. Kanskje kjenner de ikke denne andre igjen fra dag til dag heller.

Kanskje politikerne burde tenke mer på hvordan de eldre har det og hvordan de tar det og ikke så mye på effektiv og økonomisk drift. Eldre er blitt en utgiftspost på lik linje med snørydding.

Det kunne blitt en oppgave for redaktøren i en av landets største aviser, i stedet for å hive seg på hylekoret for å fortelle om alle som har feil, gjør feil og er helt på jordet. Hva med å starte med å spørre den eldre hvordan han elle hun har det og ha det som fokus. Du skal ikke se bort fra at det fortsatt finnes eldre som har egne tanker.

Trodde noen det var annerledes i Moss, slett ikke. I Moss som i de fleste kommuner er det fargen på jakka som avgjør hvilken retning man tar. Hva med å spørre de utsatte, de innsatte, de eldre.

Kampen om skolen

Lærer kan få refs etter radioprogram

Denne utrolige historien kunne vi lese om i Aftenposten. Her er det altså en lærer i en Osloskole som beskriver hverdagen sin og hverdagen for elevene sine. Noen elever i klassen ødelegger for de andre elevene og læreren ved å gjøre alt annet enn å bry seg om undervisningen. I etterkant tar de «forurettede» eleven til motmæle, de føler seg «tråkket på».

Vi skal ikke tilbake til spanskrørets dager for de som husker det, men finnes det ikke noen form for respekt for lærerrollen. Snakker du til en elev kan altså eleven føle seg «tråkket på» og ta det som et overgrep. Dette «overgrepet» «må» tas tak i av skolens ledelse og de skal selvfølgelig forsikre elevene om at det ikke skal skje igjen. Skolen har reist tilsynssak mot læreren. Flere lærere ved skolen sier at historien ikke var ment for å krenke elevene, men for å kritisere ordningen med fritt skolevalg, men hvis ordningen med fritt skolevalg opphører vil vel noen foreldre flytte, for de vil velge skole selv. Resultatet ser vi i Danmark og Sverige, gettoetablering. Det er jo slik i Osloskolen at noen foreldre med elever i klasser med et flertall fremmedkulturelle elever velger skoler som ikke har det.

Har ikke disse utagerende eleven foreldre som ser og skjønner hva som foregår, eller gir de blanke f? Når det er sagt, mange foreldre skjønner ikke eller vet ikke hva som foregår eller de velger å ikke tilpasse seg den norske skolen. Det snakkes fra tid til annen om at stemmerettsalderen må senkes for ungdommene er nå mer modne og de må bli hørt. Det som skjer i Osloskolen viser vel det stikk motsatte. Så kan man si at alle er jo ikke slik, de fleste er ordentlige og oppegående mennesker. Men det spiller vel ingen rolle, de som utagerer ødelegger jo for alle de andre. I en replikk i samme avis er overskriften; Elever skal slippe å føle seg uthengt og stigmatisert av sin egen lærer. Selvfølgelig skal elevene lyttes til å bli tatt på alvor, men hvorfor gjelder ikke dette for læreren. Hele innlegget dreier seg om at voksne krenker elever. At elever plager livet av andre elever er en ikke-sak i denne sammenheng. Nå viser det seg at eleven som skrev innlegget om elevene som følte seg krenket fikk hjelp av skolenes ledelse til skrivingen. Fikk han da også hjelp til å få fram poenget.

Nå vet ikke jeg om læreren Malkenes som det her er snakk om får fengselsstraff, men han kan bli utstøtt og må forlate skolen. Det har skjedd før da en lærer gav uttrykk for egne meninger, meninger som ikke passet sammen med flertallets og slett ikke tilfredsstilte mainstream media. Det kan se ut som det er et forbedringspotensialet i norsk skole og nå gjør man forsøk med leksefri skole. Leksene bakes inn i den vanlige skoledagen og hva er grunnen. Noen elever gjør ikke lekser eller foreldrene henger ikke med. Noen elever bruker for mye tid på lekser og for liten tid på lek. Resultatet blir at læreren må gjennomgå leksene i skoletiden for de elevene som henger etter og det går ut over «flinke» elever som ikke får utfordringer nok. Dette må han gjøre i tillegg til at det er uro i klassen.

Det er betimelig å stille spørsmålet, skal den norske skolen være en lek? Går det an å lære bort noe uten å skape engasjement og ha følelser for faget en underviser i. En «superlærer» bør etter min oppfatning ha egne meninger. Oppvekstbyrådet i Oslo vil vekk fra stykkprisfinansiering, men fritt skolevalg freder hun.  

Nordmenn og den problematiske nasjonalfølelsen

Nordmenn og den problematiske nasjonalfølelsen

Det er det forfatteren Suzanne Brøgger har meninger om i et intervju med Aftenposten. På spørsmål om hva hun synes er «typisk norsk» svarer hun norsk naivitet. Vi tar alt så alvorlig og bokstavelig og vi er så godtroende. Det er nok mye sant i det. Da innvandringen til Norge tok til for noen år siden, hadde vi null problemer og forstod ikke hvordan USA kunne ha raseproblemer. Det kom ikke til å skje hos oss.

Så har vi sett at innvandring skaper problemer både i Danmark og Sverige, men fortsatt vil ikke det kunne skje her hos oss. Politikerne forstod ikke at Norge besto av, ikke bare de velvillige og forståelsesfulle, men også av innbyggere med diametralt motsatt mening. At begge grupper var innbyggere i det samme landet kom nesten som et sjokk på storting og regjering. Dette sjokket har medført at en minister måtte gå, de forstår det fortsatt ikke.

Det er noe underlig med nasjonalfølelsen, den er positiv når vi roper hurra på 17. mai og vi heier i skibakken, men går over i en mer politisk nasjonalisme når vi snakker om innvandring. I Norge finnes en moderat nasjonalisme og flertallet aksepterer innvandring. En mer ekstrem nasjonalisme er på framgang i Norge og vi opplever det i kommentarfeltene blant annet på Face book. Spørsmålet blir, hvordan kan den ene siden ha mer rett enn den andre, går det på solidaritet, går det på å gi avkall på noe eller går det på redselen for å bli dominert av noe unorsk.

Sylvi Listhaug har fått mye pepper, ikke bare fordi hun representerer Frp, men fordi hun målbærer mer nasjonalistiske tanker og opposisjonen forstår det ikke. Hvordan kan en norsk politiker mene noe som flertallet ikke mener. Det må jo være galt. Norske politikere forstår ikke at om landet skal samles til ett rike må man forstå den annen part.  Sylvi Listhaugs besøk i Rinkeby i Sverige ble ikke godt mottatt av opposisjonen. Man skulle ikke oppsøke innvandrerstrøk som ikke fungerte bra, fordi vi var så mye bedre her i Norge og vi visste hvor skapet skulle stå. Vi skulle med andre ord ikke se hvordan ekstrem nasjonalisme var på framgang i Sverige. Det var bare å trekke toppluen godt ned over ørene. At vi nå har fått «svenske tilstander» i Groruddalen er fortsatt bare verdt en anmerkning.

Suzanne Brøgger ble spurt om innvandring og nasjonalisme. I Norge er det både kapasitet og midler til å ta seg av innvandrere sier hun. Danmark er mye mer polarisert og debatten er mer giftig.» Vi har hatt Dansk folkeparti på nakken i 20 år. I Danmark vokser det opp annengenerasjons innvandrere som ikke har noe kontakt med danskene. Vi er ikke gode på integrering». Mon tro om vi også i Norge på vei dit?

Sylvi Listhaug har gått fra skanse til skanse for å si unnskyld for et lite gjennomtenkt Face book innlegg. Det tåles ikke at noen har sterke meninger som peker på innvandring og sammenlikner virkningen med ekstrem nasjonalisme. Det går også på hvem som skal ha eierforhold til Utøya massakren og ha tanker omkring det. Var det virkelig bare Ap som parti som ble angrepet? Sammenligner Støre Frp med Anders Behring Breivik? Ønsket Ap regjeringskrise og var utspillet fra Listhaug den perfekte anledningen?

Nå gikk det ikke slik, Listhaug har meddelt at hun trekker seg fra justisministerposten og dermed redder hun regjeringen. Det var nok det eneste riktige, men det skal bli interessant å følge Sylvi Listhaug videre i fri utfoldelse på Stortinget. Oppslutningen om Listhaug blant hennes venner er økende. Det har vel også noe med nasjonalfølelse å gjøre. Synes ikke vi skal skamme oss over det.

Fremmedkulturene - er det slik det har blitt

Fremmedkulturene ? er det slik det har blitt

Ja, er det ikke det det dreier seg om for tiden, i media, på arbeidsplassen, på skolen, i nærmiljøet, på trikken, i kriminalstatistikken, i rettsvesenet eller i oppgangen der du bor. Det er mangfold, det er berikelse og det er eksotisk, for noen kanskje, men hvorfor er ikke alle enige. SSB har nylig kommet med en rapport som viser at innvandrerbefolkningen i Norge nå er på over 900.000. Ca. halvparten av disse kommer fra Asia og Afrika. Aftenposten kan vise til at 17,3 % i Norge har innvandrerbakgrunn.

Ellers i Norden ser vi en høyreside i framgang, i Sverige, i Danmark og i Finnland, partier som ligger til høyre for Frp er nå på vei til å bli stuerene. Hva kommer det av. Kan det være fordi noen, ganske mange faktisk, mener at blandingen av kulturer går for fort. For hver fremmedkulturell som bosetter seg i landet skjer det en ørliten endring. Mange små endringer gir en større endring og mange større endringer gjør at det stilles krav som utvilsomt vil skape enda flere endringer. Og hvorfor skal det ikke stilles krav. Flertallet vil gjerne ha det på sin måte slik at de kan pleie omgang med sine egne og gjøre som man er vant til. Slik vil det alltid være og slik var det da de første nordmenn bosatte seg i Amerika.

Det er imidlertid en vesentlig forskjell og forskjellen heter Islam. I stedet for kirker er det behov for moskeer. Til moskeer, sykehus og fengsler trenger man imamer og imamene forholder seg til Koranen. Koranen rettleder muslimer på samme måte som kristendommen opprinnelig rettledet de kristne. Det som imidlertid utgjør den store forskjellen er hvordan dagens påvirkning er i ferd med å endre samfunnet. Det blir et spørsmål om tilpasning, men hvorfor er det jeg som må tilpasse meg. Erna Solberg har introdusert religiøs rasisme. Hvis vi først skal snakke om religion, hva med religiøs fanatisme.

Det oppstår kontroverser, skal det være lov med hijab eller ikke, skal det være lov enkelte steder. Kan muslimske sykepleiere pleie ikke-muslimske pasienter på samme måte som andre sykepleiere eller må oppgavene spesial tilpasses. Hva med skolen og religiøse merkedager. Hvor nøytral er det mulig å bli uten å miste seg selv. Blir det et press for å få sharia inn i norske domstoler eller blir det sharia domstoler som kan dømme på siden av andre domstoler. Hvordan vil flertallet påvirke etablerte tradisjoner. Hvordan vil mattradisjoner bli endret, der er vel det det meste endret allerede siden vi er tiltrukket av det eksotiske, men hva med forbud som vi må forholde oss til.

Hva med holdninger, skal fremmede kulturer som er mer opptatt av religiøse dogmer enn det som er vanlig i et kristent samfunn, ha aksept for sine holdninger, som i noen tilfeller kan være ekstreme. Hvorfor er det nødvendig å sikre plasser og gater, hvorfor må politiet ha flere ressurser, hvorfor kan ikke jenter gå alene hjem etter fest og hvorfor er det forbudt å bruke enkelte ord, ord som en gang betydde noe naturlig.  Lever vi i skyggen fra Islam.

Et sykehus avhengig av dugnad

Et sykehus avhengig av dugnad

Har Sykehuset Østfold Kalnes blitt en arbeidsplass hvor man er helt avhengig av arbeidernes dugnadsånd. Eksemplene er mange og viser at tiden ikke strekker til. Man er helt avhengig av de ansattes villighet og mulighet til å jobbe ekstra. Stress medvirker til at det gjøres feil, det tas feil beslutninger, feil medisinering, man improviserer og skavanker oppdages ikke i tide.

Det finnes selvfølgelig unntak med solskinnshistorier som varmer, men det har blitt for mange feil etter hvert.

Noe de kaller samtidighetskonflikter gjør at noen pasienter ikke kan gis optimal behandling og det er umulig å organisere seg bort fra alle samtidighetskonflikter er PSUs (pasientsikkerhetsutvalget) vurdering. Samtidighetskonflikt er kjent fra ambulansetjenesten, et ambulansehelikopter kan ikke være på to steder samtidig. Når det gjelder et sykehus er det for lettvint å skylde på en samtidighetskonflikt. I et så stort sykehus som Sykehuset Østfold Kalnes burde dette forekomme i uhyre få tilfeller.

Når det forekommer konflikter av dette slag, kan det se ut som det blir en minimumsløsning med fokus på å spare penger.

Er det fortatt en god nok usikkerhetsanalyse for å avdekke mulige flaskehalser eller blir det som i andre bedrifter, analysen legges i skuffen, usikkerhetene blir ikke fulgt opp og så gjør man så godt man kan. Man har ikke tid sies det. Sykehuset toer sine hender og synes de mange feilene er «uheldig og beklagelig».

For ikke så mange årene siden var lensmann, presten og doktoren de øvrighetspersoner alle satte sin lit til. Den tiden er forbi og de nevnte personer skal levere tjenester på lik linje med mange andre i samfunnet. Sykehuset er en bedrift som skal levere sykehustjenester. Politikerne har ansvaret for at sykehuset settes i stand til å reparere skade på mennesker. Slik er det, men sett utenfra du verden hvor vanskelig det er.

Vi manipuleres av ideologi

Vi manipuleres av ideologi

Hvert fjerde år er det kommunevalg. I Moss er det foregående valgperiodes opposisjon som styrer. Vi kaller det den røde siden. De som er i opposisjon nå og som styrte i forrige periode kan vi kalle den blå siden. De røde og de blå har forskjellig ideologi. Fritt brukervalg er en slik sak.

De røde vil fjerne alle private aktører, noe som var innført av de blå. De røde mener at deres helsetjenester blir bedre om kommunen tar seg av det, det spiller ingen vesentlig rolle om det blir dyrere. Det gjelde de varme hendene. De blå mente at private aktører kunne gjøre jobben like godt og de ville spare penger. På begge sider finnes det avvik så det er ikke det det dreier seg om. Det er rett og slett ideologi som er styrende.

Nylig kunne vi lese om Omsorg+ hjemmet på Lovisenberg i Oslo som blir drevet av stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg. Beboerne har det som plommen i egget.

Er det kommunens oppgave å bruke skattebetalernes penger for å kompenser for innfall som kommer hvert fjerde år, eller er det kommunens oppgave å gi det befolkningen ønsker til en så lav kostnad som mulig, slik at midlene kan dekke flere behov. Litt rart i grunnen, men i begge tilfeller er det kommunens avtaler med operatøren som ligger til grunn.

Vi ser den samme tendensen i storpolitikken. De blå, som nå styrer, fremmer saker, men de er i mindretall. De røde, som har flertall på Stortinget, kan torpedere det de måtte ønske. Om befolkningen vil handle på søndag skal de ikke det, heller ikke lengre åpningstid på polet er mulig. Hva er det som lager sperrene, jo ideologi. For noen politikere har det faktisk ikke gått opp for ennå at verden har gått videre. Hvis politikerne virkelig skal forberede seg på framtiden bør de snarest mulig finne svar på hva vi skal gjøre når arbeidsplassene forsvinner, fordi roboter og automatiserte tjenester tar over. Kassadamen, unnskyld, kassamannen på Rema finnes ikke lenger. Rema er et lager, roboter plukker varer som kunden har bestilt og sender de med førerløs bil til kunden.

Vi kan netthandle over hele verden, det er det ikke mulig å stoppe. Er gamle dager rett og slett gått ut på dato?

Nora Mørk saken og alle andre som vil avbildes naken

Nora Mørk saken og alle andre som vil avbildes naken

Nora Mørk har virkelig stått opp mot andres bruk av private foto.  Det er ikke greit at nakenbilder blir tatt og spredning av nakenbilder er overhode ikke greit. Spiller ingen rolle om de er hacket eller ikke. Når det er sagt, hvorfor tar man nakenbilder og hvorfor tar man bilder av seg selv. Synes jentene at de ikke er bra nok og vil ha bekreftelse fra andre på at de ser bra ut. Skal man være attraktiv på markedet gjelder det også for unge menn at de skal ta seg bra ut, men det er vel gele i håret de er mest opptatt av.

Anki Gerhardsen beskriver det ganske treffende når hun i Aftenposten skriver om; «En tid for fri sex og full angst». Alt er liksom tillatt inntil det motsatte er bevist.

Hva kan det komme av at spesielt jenter har et så ukritisk bilde av hva som kan komme til å skje hvis de tar nakenbilde av seg selv. Skal det være med på heve forholdet en ung kvinne har med en ung mann som hun mener er den eneste rette. Han på sin side skal sikkert skryte av hvor flott dame han har, som om det var en handelsvare, når han velger å dele bildene med andre. Andre har jo ikke det forholdet til dama og deler bildene videre. Hvor ofte hører vi om forhold som er etablert i ungdomsårene og som varer, det er ikke mange, om noen.

Hvis unge var i stand til å resonere selv vill de helt sikkert ikke tatt disse bildene, men de får en eller annen form for sperre, det er spennende og på kanten. På godt norsk kan en vel si at vettet forsvinner langt inn i tåkeheimen. 

Objektiv journalist - finnes det?

Pressen har problemer med å motta kritikk så denne saken ble nok ikke godkjent.

Objektiv journalist ? Hmmm ? finnes det?

I en herværende storstadsavis 3. januar stod det å lese «Få kvinner i politikken kjenner seg igjen i Siv Jensens trakasseringsutspill». Dette er for så vidt riktig, men er slett ikke noen objektiv vurdering. Det kan se ut som journalisten søker en utgang som dekker egen oppfatning.

Se nå for dere kvinner, menn, gutter og jenter i sin beste alder som sitter/går rundt med nesa i mobilen. Tommelen eller pekefingeren er på urolig vandring over skjermen, alltid på søken etter neste overskrift. Resultatet etter å ha kommet til ovenfor nevnte tittel blir da, bedriver Siv Jensen Frp trakassering, eller hva skjer, det er i alle fall noe med Frp, nei dette gidder jeg ikke. Man scroller videre og det har festet seg et inntrykk av det er et eller annet med Siv Jensen og Frp. Har journalisten vært nøytral da han/hun formet overskriften, neppe.

Leser man teksten ser man faktisk at det er en del kvinner som har følt seg ille til mote i møte med pressen, til og med ønsker man å være anonym for å slippe ytterligere ubehageligheter. Altså, er overskriften dekkende, eller er den et forsøk på å påvirke leseren i en bestemt retning. Kunne overskriften fått en annen betydning om den ble formet annerledes, for eksempel «Flere kvinner kjenner seg igjen i Siv Jensens trakasseringsutspill». Da hadde det blitt en Me too sak, som det jo faktisk er.

Men dette dreier seg om pressen og pressens makt. En journalist vil selvfølgelig bortforklare det hele og hevde sin skinnende rene nøytralitet og vise til redaktørplakaten. Så igjen, finnes det en objektiv journalist?

Hva skal vi arve og hvor viktig er det

Hva skal vi arve og hvor viktig er det

Media, i dette tilfellet Aftenposten, kommenterte på lederplass regjeringens forslag til ny trossamfunnslov og støtteordningen til kirkesamfunn. Det som defineres som kirkesamfunn kan være så mangt og det ser ikke ut som det er noe minstekrav til antall medlemmer. Det kan være fra for eksempel 2 medlemmer til flere hundre. Noen har ikke funnet seg hjemme i den norske kirken og har etablert samfunn på siden. Holder en seg innenfor hoved trosretningene er det nesten ikke grenser for hva en kan få støtte til. Hva en kan oppnå ved å tolke skriftene på sin måte synes å være underordnet.

Ser vi på de som får støtte bærer Menigheten Samfunnet i Kristiansand preg av å være et lukket trossamfunn, med andre ord en sekt, med restriktiv holdning til omverdenen, kontroll med meninger og adferd, og med avvisning av utbrytere. Menigheten driver fire private grunnskoler. Det er kun menn som kan ha lederverv på skolene.

En annen menighet er Godt Håp. Nå er det uklart om det er en menighet, men la det ligge.  Menigheten er frittstående, dvs at de ikke har formell tilknytning til staten, kirkesamfunn eller en organisasjon, men ønsker å være med på å understreke den enhet som er mellom alle som påkaller Jesu navn, uansett ytre tilhørighet. Medlemmene består av mennesker med ulik bakgrunn, men har glede i bibelens budskap og en evig herlighet heter det. Med andre ord en klubb for spesielt interesserte.

Disse organisasjonene får støtte pr medlem, regnet ut fra hva Den norske kirken får totalt. Avisen mener at et synkende medlemstall i Den norske kirken må resultere i at støtten også blir mindre. Eneste fordelen er at det da må stilles spørsmål ved det virkelige behovet for å fordele støtte til de andre samfunnene.

Her er vi ved et problematisk punkt. Skal vi gi avkall på en arv fordi noen avvikende samfunn har problemer med å finne seg selv. Den norske kirken har vært vår arv fra flere hundre år tilbake. Kirken har heldigvis endret seg i takt med tiden, men er det ikke fortsatt en hovedkirke i dagens Norge. Kirkens ansatte lønnes av staten og kirkebyggene står på statens grunn. Jeg mener det er viktig å ta vare på denne arven med sine ritualer og tilstedeværelse. Spesielt i en tid hvor andre trosretninger enn den kristne får større og større fotfeste i landet.

Majoriteten blant befolkningen i dagens Norge setter pris på Den norske kirkes aktiviteter. Da blir det urimelig å redusere støtten til kirken basert på et for tiden synkende medlemstall, bare fordi en ønsker å redusere støtten til de andre samfunnene. Se heller på hva kirkens enorme fond til «geistlighetens beste» kan bidra med når det gjelder å støtte opp om Den norske kirken.

Hva er det med voldtekt

Hva er det med voldtekt som tiltrekker svake individer.

Malmø er et godt eksempel på mislykket integrering. Fra 2010 har antall voldtekter per 100 000 innbyggere økt fra 109 til 217, og antall ran har økt fra 424 per år til 984 i samme periode. I 2010 var det 64 drapsforsøk og 12 drap i Malmö, politiet har vært utsatt for flere bombeangrep og i perioder vil ikke politiet bevege seg inn i noen bydeler. Flere av drapene i byen blir koblet til gjengkriminalitet.

Noen velger å ta igjen og i 2010 var det flere skyteepisoder i Malmö hvor en mann skjøt på tilfeldige innvandrere, og da spesielt innvandrere med mørk hud. Gjerningsmannen fikk kallenavnet «Malmös lasermann» av mediene. Motivet for skyteepisodene antas å være rasisme.

I 2016 studerte politiets kriminell profileringsgruppe en rekke voldtekter som hadde funnet sted i den flerkulturelle byen Malmø og gikk ut med en advarsel om at flere voldtekter kunne komme til å skje. Blant annet skulle en 12 år gammel og en 14 år gammel jente ha blitt voldtatt utendørs midt på dagen. Flere tilfeller seksuelle overgrep har også blitt rapportert til politiet. Ewa-Gun Wesford, talskvinne for politiet, sier at problemet kan eskalere. Nå er en særskilt politigruppe etablert. Slik blir politiet de som skal løse integreringsproblemet, det kan jo ikke være riktig.

Nå har det skjedd igjen. Innvandrerbyen Malmø er Europas hovedstad for voldtekt sier Nigel Farage (United Kingdom Independence Party) og påstår at svenske medier bevisst unnlater å rapportere om voldtektene. Det er byens fjerde voldtektssak med flere mistenkte gjerningsmenn på bare to måneder.

I mange år har Malmø lidd av at innvandringen har vært høyere enn det har vært mulig å absorbere. Svenske myndigheter har ikke skjønt det og nå kan det samme komme til å skje i Norge. At vi har tendenser i Bergen, Kristiansand og Oslo samt andre steder er bare en forsmak på hva som kan skje.

Spørsmålet blir, overført til norske forhold, lærer man noe av det som skjer i Sverige (les politikerne). Det korte svaret på det må bli, tror ikke det gitt. Resultatet blir at skepsisen til innvandrere øker. De som skikker seg vel og ønsker å bli en del av det norske samfunnet får ikke jobb fordi de ser annerledes ut eller har et navn som man ikke kan uttale, selv om de er født i Norge. På Stortinget sitter dessverre mikro partiet Krf i en posisjon som kan ødelegg alle former for positiv integrering. Det er synd, men det er også en del av demokratiet. Flere partier kunne vært nevnt, men det holder med det som synes å ha størst makt.

Sex og religion

Sex og religion

Ja hva er det med sex og religion. De har fulgt hverandre siden tidenes morgen og det begynte vel med Adam og Eva for de som følger den veien. Når er ikke sex uproblematisk uten religion heller og da mer i form av mannlige selvsentrerte og sexsyke undermålere. Det er en herskesyke som kan gå over i sextrakassering.

Fra boken «Sex og religion» sakser vi: «Religion forbyr og påbyr sex, fordømmer og velsigner, straffer og belønner. Din sexpartners kjønn, ekteskapelige status, hudfarge, religion eller kaste er alle faktorer som kan lede deg enten til frelse eller til fortapelse». Betyr det at det vil ta mange generasjoner å forene flere kulturer, om i det hele tatt å fine en fellesnevner. Kan hastigheten av innblandingen ha betydning?

Religiøse ledere og andre ledere med makt utnytter sin posisjon for å tilfredsstille egne lyster. Nylig kunne vi lese om Jesu hær i Kongo som trodde de ble uovervinnelige ved å voldta unge jenter. Nå er det forbud mot å kalle noen for hottentotter eller negre, men hva skal man kalle disse Kongo krigerne for, laverestående er det fortsatt lov å si når en heksedoktor kan anbefale overgrep mot små barn.

Ifølge en rapport fra den katolske kirken var minst 800 prester og munker fra kirken knyttet til overgrep mot barn fra 1945 til 1985. Fra den katolske kirken får man høre at overgrep ikke er noen katolsk synd og at media generaliserer, men det er vel ikke til å komme fra at det er overgrep når noen lider fysisk og psykisk overlast.

I noen kanter av verden har kvinner en verdi i å føde barn og stelle barn. En handelsvare rett og slett. Slike fordommer bringer fortsatt unge menn med seg når de kommer til mer frigjorte land som Norge og Sverige, hvor de tar seg til rette og trakasserer unge jenter med religionen som bakteppe.

I vårt eget land hører vi om alle overgrepssakene i Tysfjord og det Læstadianske miljøet hvor det vanker mange lulesamer. Overgrep som har foregått i mange år uten at noen klarer og stå opp mot menigheten. Igjen, hva er det med religion, for noen er det helvete på jord.

I «Sex og Religion» ser forfatteren nærmere på de forskjellige religionenes holdninger til heterosex og homosex, til sexrasisme og demonsex, til pliktsex og avholdenhet, til oralsex, analsex, skilsmisse og flergifte. Det dreier seg om konsekvensene av forskjellige typer sex, på hvordan sex brukes rituelt og på forestillinger om sex hinsides den menneskelige tilværelse.

En undersøkelsen viser at av 300 kristne ledere i Norge, som er anklaget for seksuelle krenkelser, har over halvparten bakgrunn fra frikirke-menigheter, men som nevnt tidligere, det er også overgrep i kirkesamfunn som den katolske kirken. Det er til å bli matt av.

Ja hva er det så med sex og religion?

Nobel komiteen og politisk hestehandel

Nobel komiteen og politisk hestehandel  

Det er nok å si navnet Carl I Hagen så vet ?hele? Norge vet hvem det er og hva det dreier seg om. Det er altfor tidlig å skrive minneord om denne mannen, men hva kunne det ha blitt. Det kunne for eksempel stå, han var en bauta i norsk politikk, han var kontroversiell, han bygget opp Frp til å bli et regjeringsparti. Det samme kunne sies også for andre politikere i andre partier.

Alt dette er jo faktisk riktig for vi vil jo gjerne tro at de gjør sitt beste, Hagen var forutseende og det gjorde at han ble mislikt blant de andre partiene, spesielt Venstre og Ap og spesielt når det gjaldt innvandring. I dag er det nok å se til Rinkeby i Stockholm for å se hvordan framtiden kan bli. Til slutt ble det da Høyre som valgte å danne regjering med Frp, med støtte fra mikropartiene V og Krf, det ble til og med en andre periode. Støtten fra V og Krf satt langt inne, men hva gjør man ikke for å få innflytelse. Venstresiden skjønner ennå ikke hva som foregikk i forbindelse med valget, kunne det muligens ha vært innvandring?

Nå har regjeringen inngått budsjettforlik med V og Krf og retur av asylsøkere fra Afghanistan skal stoppes. Det bryter med Frp?s politikk, men slik fungerer demokratiet. Det spesielle nå er at det er Ap ved Hadia Hajik, med røtter i Pakistan, som tar over rollen som det partiet som er restriktive til innvandring og bruker det for alt det er verdt i sin kritikk av Frp. Der heter det at Sylvi Listhaug (Frp) inviterer tusenvis av asylsøkere til Norge. Hallo.

Hverken Frp eller andre partier er mot innvandring, men det er ingen stor overdrivelse å si at det kunne gått bedre. Sviktende integreringen viser det, spesielt er det tydelig i miljøer som tar seg til rette og danner sine egne samfunn, sine egne normer og regler. Norske politikere på venstresiden inklusive V og Krf himler med øynene, toer sine hender og innfører lover og regler som for all del ikke må støte våre nye landsmenn. Carl I Hagen så dette komme. Media (les journalistene) er mer opptatt av antrekket til Hagen. Aftenposten lagde et nummer av at han møtte på Stortinget i dress.

Frp hadde en kandidat til Nobelkomiteen, noe de også rettmessig skal ha. Det er bare det at navnet var Carl I Hagen, navnet sies ikke høyt av opposisjonen, men stønnes når Nobelkomiteen nevnes. Det lengste Ap har gått i så måte er å be Frp foreslå en annen kandidat fra Frp. Med andre ord, det skal være en ufarlig kandidat, Hagen er uspiselig. Etter lange netter med gråt og tenners gnissel kom opposisjonen fram til et hastetiltak som sa at reglene for utnevnelse til Nobelkomiteen måtte endres. Aftenpostens redaktør, Harald Stanghelle, har uttalt at «Stortinget har rotet det til for seg selv, forholdet til Nobelkomiteen er et eneste virvar».

Det er så sant som det er sagt. Gjeldende regler har ikke blitt fulgt. Fra 1978 ble det praksis at stortingsrepresentanter ikke velges inn i komiteen, men i desember 1984 ble visepresident i Stortinget Odvar Nordli valgt som medlem. Dobbeltrollen til Jagland endres ikke og Jonas Gahr Støre er taus. Det måtte en Hagen til for å vekke tornerosesøvnen.

Det er ingen bedre måte å velge medlemmer til Nobelkomiteen på enn at det velges blant de største partiene når det nå engang er politiske valg som gjelder. I resten av verden tror man jo Nobelkomiteen er politisk uansett. At det ikke bemerkes oftere enn det gjør er vel fordi Norge er et ufarlig land.

Nei det var Carl I Hagen som måtte holdes utenfor, en mann som har vært mer forutseende i sin tid enn mange andre og det er ikke bra i Jantelovens lykkeland. Behandlingen i Stortinget viste at det er landets største barnehage med godkjenning.

Men avgjørelsen er falt. Carl I Hagen ble ikke medlem av Nobel komiteen. Frp skal finne en annen kandidat som aksepteres av Ap. Noen påstår at Nobel komiteen er en uavhengig komite, men det nye medlemmet skal altså bli godkjent av Arbeiderpartiet? Dette blir som at Trump velger medarbeidere som mener det samme som han. I overført betydning, den nye kandidaten til Nobelkomiteen skal orientere seg mot Arbeiderpartiet. Dette er vel bare mer enn betenkelig. Jeg har sett at prosessen er blitt beskrevet som «fuktig sagflis». Det kan det bli skadelig mugg av.

Frp fikk altså ikke gjennomslag for sitt medlem til Nobelkomiteen og nå ligger det foreløpig til rette for at Venstre skal tre inn i regjeringen. Vi skal ha et rausere samfunn sier venstrelederen, staten/systemene skal tilpasses menneskenes vekslende behov er ideologien. Jeg skal ikke si noe mer om Venstres gode vilje, men bare vise til siste dags nyheter hvor ungdommer avtaler slåsskamper i flere byer. Tre ungdommer i Kristiansand ble intervjuet, alle mørke i huden (les 2. generasjons innvandrere) De fortalte at en helg på byen bestod i alkohol, narkotika og slåssing. Så tilbake til Trine Skei Grande, hvor rause skal vi bli? Det hestehandles i Nobelkomiteen, i regjeringen og mellom partiene, men for hvem?

What a shitty world

What a shitty world

Barn gruer seg til å gå på skolen, hvorfor det? Årsakene kan være mange og for en voksen vanskelig å sette seg inn i. Barna skjønner ikke hva som foregår, de blir plaget av enkelte elever, de er ikke med i noen vennegjeng, læreren er en dust, jeg er alene, ingen vil være sammen med meg, jeg er for lang, jeg er for tjukk, det er alltid jeg som har feilen, det er ingen som vil ha meg med når vi leker, jeg skjønner ikke hva innvandrerbarna i klassen sier, snakker de om meg, jeg har vondt i hodet hver dag, jeg har vondt i magen hver dag, jeg vil ikke snakke høyt for da kan andre i klassen høre meg, jeg blir heller hjemme.

Hvilken rolle spiller så de enkelte aktører, eleven, skolen, læreren, foreldre, kommune. Eleven har ingen faglige krav, men skolen skal være gøy, en skal få venner og lære masse. Skolen skal forstå den enkelte elev, gruppen av elever og legge forholdene til rette slik at alle lærer noe. Læreren er alfa og omega, han/hun skal håndheve et reglement og følge læreplanen uten at det synes for mye, se elevene, være streng når det er behov og være en formidler som vekker interesse. Foreldre er noe man har, mor eller far eller begge deler. De skal forvalte det ansvaret de har for barnet fram til det er 18. Kommunen skal oppfylle utdanningens rammer.

Mobbing, som er et oppfunnet ord, er en normal skoledag for mange og det tar ingen ende. Barn som mobber skjønner ikke hva mobbing er før de selv blir mobbet eller de til slutt blir voksne. På skolesamlinger mange år etter får man kanskje noen aha opplevelser, hvor var jeg. Barn opp til ungdomsskole forstår ikke sammenhengen. Det dreier seg hele tiden om en selv, hvordan «Jeg» har det. Det dreier seg også om å bli sett. Det blir som i Jeppe, «alle vet at Jeppe drikker, men ingen spør hvorfor».

Det kan resultere i at man i voksenlivet blir sårbar fordi det var jo bare meg, alt blir en alenegang. Alkohol og narkotika blir redningen, de forstår meg jo. Slik kan det gå og hvem har skylden. Det er nesten umulig å fordele skyld fordi alt er sammensatt av mange faktorer. En faktor som ofte trekkes fram er mobilen, vår medbrakte datamaskin, vår herre, mester og gudinne. Men tenk over det, det samme gjelder jo for voksne. Vi lærer barna hva som betyr mest og gjett hva det er, jo det er mobilen. Det går rett og slett ikke an å leve uten.

Foreldre har skyld for de klarer ikke å sette seg inn i barnets sted. Foreldre har løsninger som har referanser i de voksnes verden. Skolene er opptatt av at alle skal bli behandlet likt, men hva betyr egentlig det. Kan barna spise sammen, har de svømming sammen, kan de ha gym sammen, kan de synge norske sanger om nisser og troll, kan de delta i skolegudstjenester, kan de lære om norske tradisjoner. Jeg tror barna selv finner ut det når de er blitt internasjonale nok og da velger de en vei som passer for dem. Vår oppgave som voksne er å overføre til barna de tradisjonene vi har. Det er de som vokser opp som skal utvikle tradisjonene, hvorfor skal alle på død og liv samles i en fold? Det handler om å godta forskjeller, men beholde det en har. Når det gjelder innvandrere ligger ofte problemet hos kvinnene som i mange tilfeller lever isolert med dårlige norsk-kunnskaper, og ute av stand til å sette grenser og oppdra barna i et norsk samfunn.

Eller er det å bli behandlet likt så altoverskyggende avgjørende at barna til slutt blir helt tradisjonsløse. Samfunnet er blitt så tilpasningsdyktige at barna vokser opp i en verden blottet for tradisjonelle verdier. Verdier for et barn er, den mobilen må jeg ha, de klærne må jeg bare ha, vi må bli venner. Fordi det er slik blir de som ikke har det tapere, ikke bare i skolesammenheng, men som samfunnsindivid.

Jeg tror starten er barnehagen, et sted hvor alle barn i utgangspunktet vil være sammen fordi de ikke kobler hvilke bindinger foreldrene har, men tror at alle kan leke sammen. Ta tak i de utfordringene som oppstår på grunn av oppdragelse eller mangel på oppdragelse og gi barna en ballast som hjelper de inn i det norske samfunnet. Spesielt viktig når vi har et samfunn av mange folkeslag.

Hva er det med grisen

Hva er det med grisen

Dette dreier seg ikke om at noen ter seg som svin når de spiser, men rett og slett om et måltid mat. Vi hadde svinestek til middag i dag. Næringsinnholdet pr 100g: Energi 224 kcal, fett og proteiner. Kort sagt et normalt næringsrikt måltid som en gjerne kan spise en gang iblant. Men så var det det da, alle har ikke anledning til det. Da den salige Muhammed gikk rundt og kriget for sånn sirka 600 år siden og tenkte dype tanker om dette og hint falt det ham i hu at griser burde man ikke spise for de var møkkete og spiste dritt.  Ja slik var det den gang og han førte betraktningen inn i Koranen, forbudt å spise. Lite ante vel den salige Muhammed at om 600 år skulle grisen spise kraftfor og lete etter trøfler. For muslimer er det derfor fortsatt forbudt å spise svin.

Nå har det seg visstnok slik at Islam er den raskest voksende religionen i verden. Kan det bety at om 100 år finnes det ikke griser igjen for ingen tør å spise de?

Nå har det seg slik at jødene spiser heller ikke svin. Der var argumentasjonen likevel en litt annen. Kjøttet kunne ikke oppbevares tilfredsstillende og kunne bli bedervet. For jøder er svin koscher og kan ikke spises fordi svinet ikke er drøvtygger. 3 Mosebok 11.11 «En vederstyggelighet skal de være for eder; av deres kjøtt skal I ikke ete, og deres døde kropper skal I holde for en vederstyggelighet»

Klar tale i det gamle testamentet, men noe som er moderert i det nye testamentet. Uansett, slik var det før og slik er det fortsatt for enkelte, det skal visstnok dekke behovet for underdanighet til en gammel religion.

I norrøn mytologi er grisen et strålende dyr. Den er et herskersymbol og den er knyttet til gudene. Når vi spiser svineribbe til jul, opprettholder vi en flere tusen år gammel tradisjon. Grisen er det dyret som etter sigende ligner mest på mennesket innvendig og benyttes derfor i legestudiet. Er det tilfeldigheter, eller er det fordi grisen har blitt alet opp på den samme maten som vi spiser (eller snarere restene av maten vi spiser).

Ja hva er det egentlig med grisen og hva er det som feiler de millioner som spiser gris. Det nærmer seg jul, vi feirer, vi spiser ribbe og vi hygger oss. Er vi mindreverdige av den grunn, kommer vi til paradis eller er det slik at du må avstå fra ribbe for å komme til paradis. Da kan en virkelig begynne å lure på hva paradis er, annet enn en bydel i Bergen. Der hvor Fanasossene holder til.

Landet Innenfor og landet Utenfor

Landet Innenfor og landet Utenfor.

Det var en gang et lite land som het Innenfor. Det var et lite land i forhold til det store landet Utenfor, men det forstod ikke helt det å være et lite land og det ergret landet Utenfor. Grensen mellom de to landene het Ring 3. Det var ingen stram grense for noen som bodde i landet Innenfor hadde sans for de som bodde I landet Utenfor og vise versa. Gresset er ofte  grønnere på den andre siden av grensen må vite.

Nå hadde det seg slik at de som styrte Utenfor holdt til i landet Innenfor, men krysset sjelden Ring 3 for hvorfor skulle de det. Utenfor var det ulv og farlige veier og det var skummelt for de kondisjonerte som bodde innenfor Ring 3 selv om de syntes at det skulle være mere ulv, for de var flotte dyr og tok seg bra ut på film og i TV.

Det var tid for valg, Stortinget i Innenfor skulle velges på nytt siden de hadde styrt landet i fire år. Nå hadde de en Regjering i Stortinget som etter opposisjonens mening bestod av uvitende døgenikter. De var så dårlige at de kunne komme til å ødelegge hele verden om de fikk fortsette. Det var tid for andre boller. Det skulle reverseres og repareres, det var nesten ingen grenser for hva som ikke var bra og som kunne reverseres. I landet Utenfor ble folket litt matt, men de fant seg i det for slik hadde det alltid vært og de i Innenfor visste alltid best. En kunne til og med bli litt misunnelig.

I landet Innenfor hadde de mathall og fiskehall. Melk, kjøtt og grønnsaker kom fra butikken, strøm fikk de fra kontakten i veggen og for de som fortsatt brukte fosilbiler var det ennå bensin på bensinstasjonen. For å fjerne trafikken fra Utenfor gjorde de veiene om til sykkelveier og fjernet resten av parkeringsplassene. Dette ville være med på å redde verden og de som mente noe annet bodde sannsynligvis i landet Utenfor.

De to som ønsker å styre regjeringen er duen Jonas og ørnen Erna, men det er bare plass for en av dem. Det som er duen Jonas sitt problem er å stagge alle hjelperne, der er nok ørnen Erna bedre stillet. Men så var det dette med sperregrense da. Hvor lite kan et parti bli for å få være med å bestemme. Nå er det slik, i et folkestyre er det flertallet som bestemmer. Da er det vel greit da, 4% kan bestemme hvis de holder med flertallet. Alle burde stemme heter det, men vet noen hva de stemmer på?

Så var det avgjort, ørnen Erna og de andre ørnungene skal fortsatt bestemme. Like greit forresten for duen Jonas var vel egentlig ikke noe alternativ. Det er bare det at trygge Trygve og vennen Audun har sagt at de skal skape så mye problemer for ørnen Erna at landene Innenfor og Utenfor kommer til å gå rett på dunken. Kanskje det likevel er en løsningen å få større selvstendige regioner, større kommuner kommer det jo også. Landet Innenfor for nå få lov til å være seg selv nok hvis de ønsker det.

Det siste som nå har skjedd i soga om landene Innenfor og Utenfor er at Moss, som ligger i landet Utenfor, blir mer og mer likt landet Innenfor. Rygge vil bli en del av Moss, lurer på om de egentlig vet hvor de havner. Da blir det vel som ordtaket sier; utvikling er å hoppe og ikke vite helt hvor du lander. Det kan bli spennende. 

Hva betyr det?

Hva betyr det?

Hva betyr det at etnisk norske flytter ut av bydeler I Oslo hvor det bor mange innvandrere? Kan det være fordi de synes det er for mange innvandrere, kanskje det. Her vinner det partiet som har den mest troverdige løsningen på integrering.

Hva betyr det at bruken av oljepenger må gå ned kommende stortingsperiode? Dette skjer samtidig med at det skal satses mer på skole, forsvar eller få ned arbeidsledigheten og bedre helsetjenestene. Blir Jonas sjef må han rette seg etter småpartiene og redusere privatisering, altså øke de offentlige utgiftene, kreve inn mer skatt. Blir Erna sjef blir det fokus på utvikling av bedrifter som betaler skatt for på den måten å øke skatteinngangen.

Hva betyr utvikling? Betyr det å gå tilbake til tider hvor den som tolker utvikling syntes ting var bedre før eller kan det bety at utvikling betyr fornyelse. Betyr det at alle skal bli like og at staten styrer alle i den retningen eller betyr det at de som har noe å fare med får utviklet sine evner og kan bidra til samfunnsutviklingen, ja si det.

Hva betyr det at svært mange på Stortinget ikke har erfaring fra arbeidslivet? Det kan bety at når noe må utredes benyttes konsulenter som har spesialkompetanse med hovedvekt på økonomi. Avgjørelser blir tatt på departementsnivå over hodet på de det gjelder. Kjente skrekkscenarier er feilplasseringer, mangedobling av kostnader og skrinlegging.

Hva betyr innsparinger? Det kommer an på øynene som ser. Den enkleste forklaringen er at du gjør ting bedre enn budsjettert, men hva vil besparelser i år se ut om 10 ? 15 år. Har det da vært en nedbygging som koster det mangedobbelte når det skal bygges opp igjen. Bare se på Forsvaret som bygger ned seg selv for å tilfredsstille politiske kjepphester. Det kan virke som innsparinger generelt betyr å redusere offentlige utgifter, uten å øyne helheten.

Hva betyr det at noe er nok? Umulig å si. Det som er nok for meg er ikke nok for deg eller omvendt for å si det på den måten.

Hva betyr det at en politiker uttaler seg skråsikkert om en sak. Det skal skinne av eldreomsorgen, CO2 fangst på Mongstad blir Norges månelanding sa Stoltenberg. Alle bompenger skal fjernes lovet Frp. Men så skjer det som alltid skjer, politikerne skal hestehandle med andre politikere og hva som kommer ut av det er ofte så langt fra utgangspunktet at det ikke er til å kjenne igjen. Månelandingen var likevel vel anvendte penger kunne Stoltenberg fortelle.

Hva betyr da regjeringsskifte. Det kan bety at alle må forholde seg til reverseringsministrene Gahr Støre og Vedum ispedd en god pose rødt. Rykk tilbake til start er en kjent frase i spill terminologien. Vi som lever får se, men hva betyr det egentlig?

Hva betyr valgkampen. I Moss avis kunne vi lese om fem personer som var intervjuet på gaten. Hva fire av fem skulle stemme ble avgjort ved å følge med på media og høre på kandidatene. En skulle ikke stemme. Er det da underholdningsverdien som avgjør. Den partileder som avbryter mest i en debatt synes best.

Hva betyr hendelser i det daglige. At en ung jente blir voldtatt av fire personer, hva tenker velgerne om det. Når en slik sak kunngjøres unngår media å ta stilling til etnisitet. Hvor kommer overgriperne og offeret fra. Det er bare å spekulere og da er det ikke etnisk norske overgripere man velger først.

Hva betyr terror for oss, vil det skje her? Sannsynligheten øker. Da er det bare å håpe at PST har kontroll for politikerne har det ikke. For mange tror det beste om menneskeheten.

Hva betyr bruken av religiøse symboler for NRK. NRK har en policy som er vanskelig å forstå. Rollen en har som intervjuer eller intervjuet er avgjørende. Tillatelse av hijab og fornektelse av kors i en intervjusituasjon har skapt klagestorm til NRK. Det fremmer ikke integreringen og det øker ikke sympatien.

Hva betyr din stemme? Den kan faktisk bli avgjørende. 

Angiveri?

Angiveri?

Biskop Solveig Fiske mener Sylvi Listhaugs forslag om å angi flyktninger på hjemreise, minner en om stater Norge ikke bør assosieres med.

Kritikken fra biskopen faller på sin egen urimelighet. Ligner litt på svenske tilstander hvor det inntil ganske nylig ikke var god tone å kritisere innvandringen. Hva med fraværsreglene, gjelder de. Lurer på om det er flere former som kvalifiserer til biskopens vurdering av hva som er angiveri. Flytter det en pedofil inn i blokka der du bor og en forteller det til resten av beboerne, er det angiveri? Driver du terror mot barna dine og en nabo forteller det til barnevernet, er det angiveri? En familie som har flyktet fra et land hvor de trues på livet er det ikke da litt mer enn merkelig at barna kan reise tilbake på ferie, eller kanskje det er for å bli gift. Læreren skal da ikke si noe enda han må vite at de kan utsettes for fare (underforstått at de er flyktninger). Det blir som å underslå at et barn kommer på skolen med blåmerker som ikke kan være selvforskyldt. Helsesøster må for all del ikke vite om det. Hva med mobbing er det også angiveri hvis du sier ifra. Nei kjære biskop ro ned og be for menigheten, det kvalifiserer nok ikke til angiveri, eller? I andre sammenheng roper vi jo hurra for nabokjerringa som bryr seg.

Hva sier så lærerne om det de mener er angiveri. Vi sier ikke noe sier lærerne, det ødelegger kameratforholdt til elevene synes jeg å lese. At UDI i disse dager behandler 78 saker hvor tidligere asylsøkere har reist på ferie til hjemlandet sammen med familien er underordnet. Det er UDIs ansvar høres det ut som.

Kunnskapsminiisteren mener lærerne bare skal si fra om barns liv settes i fare. Skal da læreren undersøke om det er kriminelle forhold som ligger bak fraværet eller skal læreren forsikre seg om at det ikke kommer til å skje noe som setter barnet i fare mens de er på ferie. Det er noe med hele saken som ikke henger på greip. Overtar læreren rollen som advokat og politi.

Uansett hva de enkelte måtte mene er det vel egentlig så enkelt at vi skal ta vare på de som virkelig trenger beskyttelse og ønsker å bli en del av samfunnet.

Pompel og Pilt - reversere - reparere

Pompel og Pilt ? reversere - reparere

Noen husker sikkert NRK figurene Pompel og Pilt fra barne-tv serien Reparatørene kommer. De to figurene ble for noen barn litt skumle og de kunne være litt vanskelig å forholde seg til der de dukket opp fra en eller annen mørk gang mens de med rusten og skummel stemme gjentok reparere, revidere, reversere. Den største, Pompel, var i grunnen litt pysete og skjøv den yngste, Pilt, foran seg når noe ble for vanskelig.  

Det er som å betrakte dagens Pompel og Pilt, Jonas Gahr Støre og Trygve Slagsvold Vedum mens de med overbevisende stemme synger repareeere, reverseeere, repareeere, reverseeere.

Nå har Støre sagt at han ikke har ordet reversere i sitt vokabular, men erstatter det med ordene «ta bort». Det høres bedre ut og vi skal jo ikke provosere velgerne, skal vi vel? Støre åpner for å ta bort tvangssammenslåing av kommuner og fylker eller regioner for den saks skyld, om han blir statsminister.

Fritt behandlingsvalg mener han er for kostbar og byråkratisk. Vi kan få mer behandling på de offentlige sykehusene ved å bruke dem flere timer i døgnet sier han. Sikkert en god tanke, men det kommer til å koste skattebetalerne. Om en ønsker å korte ned ventetiden i det offentlige og har råd til å benytte private helseaktører øker ikke bruken av skattebetalernes penger, man betaler av egen lomme.

Hvis vi kan få mer behandling på offentlige sykehus kan vi da regne med bedre samkjøring og mer penger til de dyre kreftmedisinene eller blir det fortsatt opp til det enkelte sykehus.

Pappaperm skal tilbake til 14 uker og statlig eldreomsorg skal det bli slutt på bare for å nevne noen av «ta bort» tingene etter valget. Det gis heller ikke rom for at arbeidsmiljøloven kan tilpasses dagens mer fleksible arbeidsmarked.

Har noen tenkt på at dagens velferd har sitt utspring i olje. God lønnsomhet har gjort at private aktører med initiativ har sett muligheter. Vi har fått private helseforetak, private barnehager og privatdrevne omsorgsboliger blant annet. Disse betaler også skatt. Er det dette Støre vil ta bort.

Vedum ønsker offentlige tjenester der folk bor. En god tanke hvis det var mulig, men det blir nok dyrt for en liten kommune og kommuner som ikke vil være sammen med andre skal jo reverseres tilbake til start.

Eventuell søndagsåpning vil Vedum reversere om det kommer. Det betyr fortsatt gode tider for Nordby shoppingsenter hvor søndag er den største handledagen. Jeg lurer på om det for all framtid skal være slik at det er organisasjonene med LO i spissen som skal bestemme når folk skal arbeide. Det blir som fordums Sovjet hvor privat initiativ, med unntak av at noen få kunne melke statskassen om de hadde de rette posisjoner. I dag kalles slikt korrupsjon.

På et område skurrer det mellom Pompel og Pilt. Ap støtter Langtidsplan for Forsvaret, noe Sp er sterkt kritisk til. Vedum vil ha en helt annen satsning på hær og hjemmevern. Nå kjenner ikke jeg Vedums kunnskaper om Forsvaret, men jeg tror han vil støtte arbeidsplasser i enhver kommune, så da er det kanskje det det dreier seg om. Sp vil ha forsvarsministeren i en eventuell ny regjering, da lurer jeg virkelig på hvilke forsvar vi får og er det et ultimatum for å få jobbe hos Støre. Har i det hele tatt Forsvarssjefen noe han skulle ha sagt i militærfaglige spørsmål utover det å fordele årlige tildelinger og da er det vel Forsvarsministeren som legger lista. Blir det Vedum.

Ap har støttet politireformen som Vedum har slaktet. Blir det reversering av jernbanereformen, ja si det. Kan det bli potetspritproduksjon i Norge i framtiden. Det er også et spørsmål, men om det ikke blir støtte til Akevitt produksjonen skal i alle fall Vedum reversere det. Det har han lovet sies det.

Nå er det slik at partiene bombarderer hverandre med valgkamp floskler selv om velgerne vet at slik blir det ikke. Etter valget skal det kjøpslås, da teller makt mer enn løfter om samfunnsforbedringer. Hva om ethvert nytt Storting bygget videre på det det forrige Stortinget hadde gjort, selv om ting ble vektlagt litt annerledes. Det kan da ikke tjene noen at saker som hadde betydning for et stortingsflertall i en periode skal reverseres i neste periode, med et annet stortingsflertall. Det er en del av demokratiet vil noen hevde, men hva med respekt for den demokratiske prosessen som har vært?

Det er bare det, posisjon og opposisjon kan ha helt forskjellig syn på hva som er en demokratisk prosess. Det er duket for kaos.

Mobbing, blir det aldri slutt

Mobbing

Hva er mobbing, hvorfor mobbes det og hvem er det som mobber. Det er ikke lett å svare på for det er ofte øynene som ser som avgjør. Noen forstår slett ikke at det de ser eller gjør er mobbing, i den forstand at det kan prege et helt liv. Som da Eva Weel Skram fortalte sin rystende historie på NRK programmet Lindmo.

Hva er mobbing: Hvis en utsettes for noe som går på ens egen integritet er det mobbing. Kjenner en det på kroppen, fysisk eller psykisk er det mobbing hvis en selv ikke deltar. Manipulerende venner eller foreldre kan forårsake mobbing hvis de påvirker omgivelsene slik at en føler et ubehag en skulle vært for uten. Hvis en er yngre og slett ikke skjønner hva som foregår er det et overgrep mot den som utsettes for overgrepet. Det vil si at det er to som rammes. En usannhet kan få uanede konsekvenser når den deles med et stadig større antall «medsammensvorne». En annen form for mobbing kan være hærverk når personer med redusert dømmekraft/avvikere ødelegger for andre, uten tanke for konsekvensene.

Hvorfor mobbes det: Den som mobber kan føle seg overlegen eller underlegen. Det kan være et ønske om oppmerksomhet for å tilfredsstille egne oppfatninger eller oppfatninger en tror andre har. Det kan være for å straffe en tredjeperson ved at tredjepersonen ikke kan ta til motmæle selv om han ser at den som direkte mobbes utsettes for et overgrep som egentlig går ut på å staffe ham selv. Den som mobbes blir da verktøyet. Det kan være at personen som mobber er underlegen psykisk og ikke har noen sperrer når det gjelder å plage andre. Det kan være foreldre som ikke setter grenser og ikke forteller barna hvor galt det er å mobbe og hvilke konsekvenser det kan få, og slett ikke gjør noe når de oppdager det, for det oppdages hvis en er noenlunde oppegående. Det mobbes for å vise avstand til de som ikke tilhører et egendefinert «idealsamfunn», en del av gjengen.

Hvem mobber: Forvirrede barn, ungdom og voksne mobber. Barn mobber fordi de ikke vet bedre og ikke har den nødvendige ballast hjemmefra. Ungdom mobber for de vet at det sårer og den største gleden de har er å såre andre, noe som kan pågå i årevis. Det kan gå så langt at den som mobbes ikke kan delta i hverdagslivet uten å oppleve redsel fort at en skal møte mobberne rundt neste hjørne. Mobberne burde vaske munnen med grønnsåpe og skamme seg. Aller helst burde de reist til en fjern utpost uten mobildekning. Hos voksne var det før noe som ble kalt «spisse albuer». Det var når noen brøytet seg mot toppen og ikke tok hensyn til andre. Det kan enkelt gjøres ved å mobbe, rakke ned på, forfordele, trakassere, utelate eller overse medarbeideres fortrinn. 

Johaug saken - nasjonalfølelse - identitet

Johaug saken ? nasjonalfølelse ? identitet

Det er noe med det og så koker det ned til å handle om noe som stod på esken med salve, om Johaug hadde fordeler av å benytte akkurat den salven og hvor stor tiltro du skal ha til legen din.

Ja stoler du på legen din, de fleste gjør det og leser ikke engang pakningsvedlegget som følger medisinen de får. Slik har det vært, men slik er det ikke lenger. Så til spørsmålet; tok Johaug medisinen (salven) for å øke egne prestasjoner, var en konkurranse nær forestående og visste hun at halveringstiden på virkningen av medisinen ikke var større enn at det ville bli et klart puff i positiv retning ved neste konkurranse. Er svaret på spørsmålet nei, ja da finnes bare ett svar, enten var Johaug blind eller så var legen blid eller så var begge blinde i gjerningsøyeblikket.

Det sies at det finnes en lov som sier at idrettsutøveren har ansvaret for det han inntar av medisiner. Det er et stort ansvar å legge på idrettsutøveren all den tid vi vet at enkelte idrettsutøvere synes sykere enn andre, i alle fall må de ha hjelp oftere for at de ikke skal bli hengende etter med treningen, men at den medisinske kunnskapen skal være større enn i resten av befolkningen det er vel å strekke det vel langt.

Nå har FIS anket dommen på 13 måneders utestengelse for å statuere et eksempel, enten for å følge opp Norges tidligere engasjement for dopingsaker eller for å fortelle verden at dette er ikke greit, det er en forbrytelse med høy strafferamme. Vi vet ikke og det er ikke sikkert vi får vite det heller for dommen blir behandlet i det lukkede rom. Hvis man er nær nok kan man sikker fornemme lukten av sigar som siver ut av rommet, for det er utelukkende menn med høy sigarføring som setter en dom de mener er i henhold til paragrafene.

På folkemunne ville man kalle disse menn paragrafryttere. Er det ikke noen som ser avstanden her, fra Therese Johaug til paragrafrytterne med høy sigarføring? Tror ikke det nei, logikk gjelder ikke i en sådan stund og slett ikke fornuftig sans. I det sivile liv vil det alltid være rom for tolking av lovanvendelsen, men for en idrettsutøver er det nesten utenkelig, spesielt om en har tatt prestasjonsfremmende midler. Og det har jo Johaug, legen hjalp henne å behandle såre lepper, men var behandlingen av leppene prestasjonsfremmende og var det en bevisst handling?

Er det noen som har tanke for hvordan legen har det og hvordan han vil takle et karrierebrudd for Johaug hvis utestengelsen økes. Det kan ende med katastrofe for begge to. Og alt på grunn av såre lepper. Det er så hinsides all fornuft at det finnes ikke ord.

Minne til besvær

Minne til besvær. Både AUFere, naboer, pårørende og allmennheten ser ut til å ønske seg et minnesmerke etter 22. juli tragedien. Men så starter problemene. Naboene vi verken ha det eller se det, regjeringen har bestemt at det skal ligge på Utøya, AUF vil inngå et kompromiss og plassere det ved Utøya kaia, men naboene vil heller legge det på rasteplassen ved E 16, ute av syne. En ordfører sykmeldte seg etter gjentagende trusler og sjikane. Nå er det allerede et minnested på Utøya som kalles «Lysningen», kanskje det hadde vært nok. Hva er det som vil bli husket til slutt og hvor er det blitt av verdigheten?

Eldrepolitikk ? betyr det eldre i politikken, politikk for eldre ? eller noe i det hele tatt.

Det er tid for å pleie de eldre. Det er valgår og media har allerede debattinnlegg om eldre og hva de, politikerne, kan bidra med i disse seniorenes «traurige» hverdag. Det er i stor grad politikere fra ledende partier som profilerer seg og som gir uttrykk for sin bekymring for de eldre, eller skryter på seg fordeler, alt avhengig av ståsted. Pensjonerte politikere deltar gjerne. Det gjentar seg hver gang det er valg og er like diffust og uforpliktende som en kinamat-meny.

Jeg tror nok de fleste pensjonister er klar over at det finnes et parti for dem, men interessen er vel stort sett null når man ser på oppslutningen. Omtrent 16% av Norges befolkning er over 65 år og antallet er stigende, men ved stortingsvalg ligger de og vaker rundt 0,4 % så potensialet er enormt.

Målsettingen til Pensjonistpartiet er også så rundt formulert at du kan finne det meste igjen hos de andre partiene, derfor er ingen skade skjedd om du skulle komme til å stemme på Pensjonistpartiet, men det gir heller ingen gevinst når oppslutningen er så liten. Tenk på hvilken kraftpakke det ville blitt om alle over 65 år stemte Pensjonistpartiet. Men det kommer ikke til å skje. Det å stemme på dette partiet er det jo bare gamlinger som gjør, ikke sant? Det å være gammel er relativt, det er alltid neste 10-år som har gamle mennesker, ikke det 10-året man er inne i.

Noe politikerne kunne gjøre for å få stemmer var å la de over 90 bli en del av samfunnet, ja ikke bare de over 90, men de over 80 også. Skal du gjøre opp for deg etter en tur på sykehuset får du ikke betalt med kontanter. Bruker du ikke kort får du en giro påført et klekkelig gebyr. Kanskje banken legger på enda et gebyr før du får betalt. Det er dyrt å være fattig og minstepensjonister er vel i den kategorien.

Så da blir det som det er, eldrepolitikken styres av stort sett yngre mennesker på tinget, for de har jo fått mandat til å «vite best». I utgangspunktet er jo også yngres verden en annen verden; Dropbox, Facebook, Twitter, Instagram, You Tube, Snapchat og blogger. Også mobilen da. Snart plages halve befolkningen av whiplash skade fordi nakken er i konstant framoverbøyd stilling. Jeg fikk et spørsmål her om dagen; hvorfor bruker du ikke mobiltelefonen til alt, du trenger ikke mer. Med andre ord, for å leve trenger man bare mobilen, men pass deg for whiplash.

Og mens vi andre venter på Godot må vi ta til takke med politikere som farer rundt og klapper på grått hår og spaserstokker. Ja, for bare det er gammelt nok og kan oppmuntre en gamling er det utrolig hva de er villig til å klappe på for å få en stemme til.

Sigmund Skreiberg

Alarm-melding - er det så viktig da

Alarm-melding ? er det så viktig da

Onsdag 14/12 sendte Rygge kommune ut en melding til Halmstad og Rørskogen beboere på mobil om at drikkevannet kunne være infisert av E-coli bakterier og anbefalte derfor at alt vannet som skulle benyttes til å drikke eller til matlaging burde kokes. Informasjonen lå også på Moss Avis sin nettside. Informasjonen kom imidlertid så sent inn til avisen at den ikke kom med i papiravis-utgaven neste dag. Fredag står så informasjonen på trykk i avisen om at faren er over og vannet er friskmeldt. Takk for det, men en del av befolkningen har da sannsynligvis vært uvitende om smittefaren og spesielt den gruppen som skal være ekstra forsiktig.

Det finnes faktisk personer i dagens Norge som ikke har hverken mobil eller er tilknyttet nett. Det er flott at en kan få melding på mobil når noe skjer, men hva med de som av en eller annen grunn ikke har tatt i bruk mobil eller internett. Jeg kjenner ikke landet for øvrig, men i en pensjonistforening, som jeg kjenner, har noen medlemmer hverken mobil eller er tilknyttet nettet, faktisk så mange som 1 av 12 har ikke denne muligheten.

At en del av samfunnet utelukkes er en trend i tiden. Greier du ikke å ta til deg «nyvinningene» som kommer er du lost. I dette tilfellet var det ikke så viktig at noen ikke fikk meldingen, det er som i helsevesenet, det hele blir snakk om prioritering. Synes ikke det er så rat at noen synes de er gått ut på dato.

Uten sammenlikning for øvrig, men nå må også det vi får i pensjon, for de som ikke har nettilgang etterspørres. Pensjonistene er fratatt muligheten til å kontrollere sine pensjonsutbetalinger.

Venter vi noen år går dette over av seg selv, men det er et tankekors at flere holdes borte fra noe som må kunne betraktes som nødvendig informasjon.

Sigmund Skreiberg

De er ikke til å stole på

De er ikke til å stole på

Politikere og media er ikke til å stole på. Politikerne sier noe og gjør noe annet. I dette tilfellet amerikanske, men også andre lar seg friste. Hva de mener er avhengig av hvor mange stemmer de tror de kan få eller hvilke fordeler som kan oppnås. De har en mening om andre så lenge de har fordeler av det og en annen mening når de i kraft av sin posisjon må samarbeide.

Media skal selge aviser og overskrifter selger best. Bare ta førstesider på VG og Dagbladet. Overskriften er ofte ikke beskrivende for saken, men vinkler den mot det journalisten mener selger best. Moss Avis kunne opplyse at på en god uke drikker Son 3000 liter. Det handler om Vinmonopolet, men det er noe uklart om det er vin eller brennevin eller litt av hvert. Nå fikk vi også vite at butikken ligger an til 100000 liter i året, godt hjulpet av båtfolket.

Konklusjonen må bli; båtfolket må fortsette å drikke mye og klarer polet i Son 10000 liter på en uke vil det bli en kjempegod uke. Så mye for en edruelig alkoholdebatt.

Og så var det politikerne:

Obama sier om Trump, ?temperamentally unfit? for the White House

Trump sier Obama er grunnleggeren av IS

CNN viser til at Obama ikke vil forlate White House om Trump blir valgt

Trump kaller Obama en meget god mann

Trump ser fram til å få råd fra Obama

Obama kaller samtalen med Trump for excellent

Obama om Hillary Clinton i 2008; Hun er ikke til å stole på og ikke i stand til å bli president

Bill Clinton om Obama i 2008; Han er ikke kvalifisert til å bli president, han kan heller servere kaffe.

Obama om Hillary Clinton nå; Historien viser at hun er en av de beste utenriksministrene USA noen gang har hatt og ingen har tidligere vært mer kvalifisert til å bi president.

Fortsatt noen som stoler på politikere og ikke setter spørsmålstegn ved det som står i media?

Sigmund Skreiberg

Rektorene på Voss

Rektorene på Voss

Det er lenge siden jeg har skrevet på bloggen, det blir mest Facebook. Her kommer imidlertid noe om utviklingen og om synet på tro som handelsvare, hva har vi på salg i dag.

Rektorene på Voss har bestemt at det ikke skal være skolegudstjeneste i år. Tidligere har en rektor i Moss sagt nei til å ha juleavslutning i skolen og ordet juleavslutning skulle heller ikke nevnes. Nå er ikke jeg av de som tror så mye på av vi skal sitte ved Guds høyre hånd eller bli evig fortapt når tiden kommer, men det må være lov til å ha noen kjøreregler her på jorden. Før det kom lover og regler var det gudene som styrte, det var mange guder og noen representerte, etter eget forgodtbefinnende, det som de menet gudene befalte. De overbeviste allmenheten om at de bestemte. Man var redd gudene og gjorde som prestene sa.

Man trengte rett og slett noen som bestemte. Om det var barbarisk eller ikke har mindre betydning, det var en gud som stod bak. Slik har vi det også i dag når det gjelder kristendom og for eksempel islam. Hvordan kan noen rektorer i sitt mandat si at noe er bedre enn noe annet eller at noen må forskånes for en religions kjøreregler eller seremonier er meg uforståelig. Hva er mer riktig enn noe annet og er noe riktig i det hele tatt? Enn så lenge er kristendom den dominerende religionen i Norge og folkekirken er meg bekjent tuftet på denne religionen, seremoniene er fortsatt gyldige, så hvorfor kan det da ikke holdes skolegudstjeneste, for de som føler for det, når kirken inviterer?

En av rektorene på Voss mente at det var lovpålagt svømmetrening den dagen og derfor passet det ikke å gå i kirken. Siden det tydeligvis er mange muslimer på Voss, kommer da alle på svømmetrening?

Med unntak av noen av våre nye landsmenn blir tro mer og mer utydelig i Norge. Men foreløpig har vi i kirken ritualer og tilbud om dåp, konfirmasjon, giftermål og begravelse i tillegg til gudstjeneste. Hvordan noen rektorer med et enkelt pennestrøk kan favorisere en minoritet ved å utelate flertallet er vel å kaste alle våre, jeg får si nåværende, seremonier på båten.  

Alle trenger noen eller noe og se opp til. Vi er ikke roboter.

Sigmund Skreiberg

What is it about Christmas

What is it about Christmas?

Det er det mange som lurer på, i alle fall på Ekholt skole i Rygge. Oppfordringen til foreldrene er at ordene jul og påske ikke skal brukes når noe skal kunngjøres på skolen og jul eller påske skal markeres. Det kan virke diskriminerende og utelate andre trossamfunn. Av en eller annen grunn er spesielt Jehovas vitner nevnt. Da er vel ingen glemt. En forelder har en forklaring som rektoren bør merke seg; «det ligger mye mer tradisjon enn religion i julen».

Ellers er vel nordmenn det mest tilpasningsdyktige folkeslag som finnes, vi er så tilpasningsdyktige at det nesten grenser til total underkastelse. Kom og vær med alle mann er vel en god tanke, men kanskje vi til slutt har tilpasset oss så mye at det ikke finnes norske tradisjoner igjen. Kanskje vi kan følge andre tradisjoner som Id al-fitr og id al-adha, vi lovpriser jo disse feiringene allerede og politikere kappes om å delta på muslimenes premisser til og med.

Vi har gitt avkall på ordet neger, krøllhale på grisetegninger i barnehagen og ordet hottentott blant annet. Hva blir det neste. Julelunsj, julegudstjeneste, juleavslutning, juleribbe, julenisse, julefred, juletre, juleferie, god jul, ringe julen inn og julefeiring. Hva med påskelam, påskeferie, påskefridager, påskesol, påskeappelsin og påskehøytid.

Hvor tilpasningsdyktige er for eksempel andre land. Kvinnelige reportere som vi sender til muslimske land må dekke håret slik tradisjonen er der. Kan vi ikke bare akseptere at vi er forskjellige og har forskjellige tradisjoner. Selv sender vi misjonærer til svarteste Afrika for å forkynne det rette budskap, men bare å nevne julen her hjemme må ikke forekomme. Snakk om dobbeltmoral.

Ser at rektoren på Ekholt skole i onsdagens Moss Avis har korrigert ordbruken som avisen har benyttet i denne saken. Nå vet vi at journalister formulerer seg på en måte som skal vekke interesse og øke salget, men tankene til rektoren er nok de samme selv om formuleringen ble feil. De foreslåtte trivselstiltakene skal bli så nøytrale at alle blir med. Spørsmålet blir, gir vi slipp på noe av vår egenart?

At rektoren får trusler er helt bak mål. Vi skal ikke ha det slik at det ikke er lov å fremme egne tanker, men at andre tar til motemele skal man også ta alvorlig. Noen liker ikke det som skjer.

Ser i dagens Moss avis at det har vært møte med foreldrene til elevene. Rektor har forklart hvorfor hun ikke vil avvikle julelunsj i tradisjonell forstand, og dett var dett. 

Sigmund Skreiberg

Gått ut på dato

I NRK serien «Helen sjekker inn» fikk vi innblikk i tilstanden ved Lørenskog sykehjem. Allerede her mygger nok mange face book lesere ut for hvorfor skal vi bry oss om hvordan det står til på sykehjemmet, det er jo så leeenge til. Det gjelder bare de andre, «de gamle». For oss som bor i Rygge kan kommunesammenslåing med Moss få flere konsekvenser. På Ryggeheimen ser det ut som det er bra å være, men blir det det når vi skal være med å dele gjelden til Moss?

Gått ut på dato

NRK serien ?Helene sjekker inn? tar opp vanskelige spørsmål ved å besøke forskjellige institusjoner for å finne ut hva som egentlig rører seg bak fasaden. I første program sjekket Helene Sandvig inn på hospits med narkomane, denne gangen var det på Lørenskog sykehjem for å tilbringe noen dager sammen med beboere og ansatte.

En tidligere statsminister uttalte for fem år siden at det skulle skinne av eldreomsorgen. Nå har politikere en tendens til å ta munnen for full og det var ikke noe unntak denne gangen heller. For det var ingen solskinnshistorie vi fikk presentert fra Lørenskog sykehjem. I diverse festtaler hører vi at vi skal ha en verdig alderdom, men det var virkelig ikke mye verdighet igjen til flere av de vi fikk møte og da tror jeg ikke det står spesielt dårlig til i Lørenskog, det er nok slik mange steder.

Det er flere grunner til at en havner på sykehjem når en blir eldre, det har blitt for vanskelig å stelle seg hjemme, en kan ha blitt dement, familie som trenger avlastning eller sykdom kan være grunnen. Noen ønsker å komme på sykehjem, andre ønsker det ikke og noen blir plassert der fordi kommunen ikke har noe alternativ. Noe som er sikkert er at alle som går inn dørene til et sykehjem for å avslutte livet der blir umyndiggjort. Det hjelper ikke at pleierne gir god omsorg, du blir minnet på den endelige utgangen hver eneste dag ved å se hvor elendige andre er hvis du er noenlunde klar i toppen. Du vet det også kan skje deg.

Klarer du å spise og pusse tennene, klarer du å gå, må du begynne med bleie, får du gå på do når du trenger det, må du stå opp når du ikke vil, må du legge deg om du ikke vil, får du gå ut eller er det noen å snakke med. Det minste en kunne forlange var at en ble plassert sammen med andre på samme mentale tilstandsnivå, i mindre enheter. Det tror jeg er det største problemet med alle sykehjem i dag. Jeg tror alle har det i seg at om du er frisk er det naturlig at du hjelper andre, men om du nå er kommet i en situasjon at du trenger hjelp, hvorfor skal denne hjelpen mottas sammen med andre som er enda dårligere enn deg.

En merker det sikkert ikke med en gang, men en brytes ned dag for dag. Rutinene, all hjelpeløsheten og vissheten om at dette er siste endestasjon kan virkelig ta motet fra enhver. En av pasienten gav uttrykk for sin frustrasjon ved å utbryte. Hadde vi enda fått lufting slik som de får i fengslene.

Sannelig er det nok av utfordringer i eldreomsorgen. Det blir flere eldre, det kuttes i tjenestene, mange ønsker ikke å jobbe der og noen er heller ikke skikket til det. Det er virkelig ikke et sted en ser fram til med stor ro. Hadde det enda vært mindre enheter hvor en traff noen en likte å være sammen med.

Nå er det heldigvis noen som ønsker å være frivillige og kommer jevnlig til sykehjemmet for å hjelpe til med et eller annet. Jeg ser for meg at vi har behov for enda flere frivillige når det etter hvert blir flere på sykehjemmene, for kommunen har dårlig råd.

Nå er det vel slik at selvoppholdelsesdriften hos de fleste er ganske stor så da aksepterer vi vel fortsatt å legges på lager som utgått på dato. Det må være slik de føler det de som trenger hjelp til absolutt alt.

Sigmund Skreiberg

Diskriminering/trakassering

Siste utvikling i saken er at anmeldelsen mot frisøren i Moss er henlagt. Det er ikke straffbart å gi rabatt til asylsøkere og innvandrere. Politiadvokaten sier at det er forbudt å gi rabatt til asylsøkere, men en skal ikke straffes for det. Sikkert greit, men da opererer vi med flere grader av forbudt, i denne saken var det bare litt forbudt. Alle vet at det er forbudt å kjøre mot rødt, men er det ingen kryssende trafikk kan du kjøre fordi det da er bare litt forbudt, eller kanskje ikke?

 

Diskriminering/trakassering ? hva er det og er det noen forskjell? De siste dagers medieoppslag om frisører og andre rariteter har gjort at det stilles spørsmål om diskriminering. Det finnes en lov som sier noe om dette; «Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion og livssyn». En lov er ikke en lov uten at det er rom for tolking, så også her, bare hør:

§ 2.Lovens saklige virkeområde

Loven gjelder på alle områder i samfunnet, med unntak av familieliv og andre rent personlige forhold.

§ 7.Lovlig forskjellsbehandling

Forskjellsbehandling er ikke i strid med forbudet i § 6 når: (§ 6 ikke tatt med her) den har et saklig formål, når den er nødvendig for å oppnå formålet og når det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere.

§ 8.Positiv særbehandling

Positiv særbehandling på grunn av etnisitet, religion eller livssyn er ikke i strid med forbudet i § 6 dersom: særbehandlingen er egnet til å fremme lovens formål, dersom det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den som stilles dårligere og særbehandlingen opphører når formålet med den er oppnådd.

Konvertitten Malika Bayan fikk ikke stelt håret hos frisør Merete Hodne på Bryne fordi hun hadde hijab. Det ble dom og Hodne skal betale 10000 kr, men saken er anket. Aftenposten har tatt stilling og synes straffen er fortjent. Her er loven tolket til fordel for Bayan selv om det antakeligvis var en provokasjon fra Bayans side. Merete Hodne er nemlig medlem i den islam kritiske organisasjonen Pegida og mobbes for det. Vi husker Max Hermansen som måtte slutte i lærerjobben fordi han var leder av Pegida. Diskriminering javel, men hva med trakassering.

1 ? 0 til Islam

Å være dørvakt ved et utested er et kapittel for seg. De velger hvem som skal slippe inn på et utested, de blir anklaget for å diskriminere gjester, selv om gjester også kan diskriminere dørvakter og noen dømmes for både vold og diskriminering. Det hender vel også at dørvakter forfordeler noen de kjenner eller liker bedre enn andre.

Nylig leste vi om leger som utførte «jomfrusjekk» på unge jenter med minoritetsbakgrunn. Hvordan slår diskrimineringsloven ut i slike saker. Det er sannsynlig at det er leger med samme bakgrunn eller leger som forholder seg til andre «lover» enn det norske lovverket som utfører sjekken. Kan man vente noen reaksjon mot ytterliggående religiøse oppfatninger, neppe.

2 ? 0 til Islam

Frisør Basima Gharib Abdualrazak har åpnet en frisørsalong i Moss. Hun gjør forskjell på innvandrere og nordmenn ved å gi innvandrere (det vites ikke om de er norske statsborgere) rabatt. Salongen er også tilrettelagt for muslimer og det er eget rom for hijab, på samme måte som Merete Hodne på Bryne har en salong for ikke-muslimer. Er det da diskriminering? Sikkert i lovens bokstav, men da er vel begge tilfellene et utslag av diskriminering, eller er noe som synes rettferdig i noens øyne lovlig diskriminering?

3 ? 0 til Islam

Sigmund Skreiberg

Les mer i arkivet » September 2018 » August 2018 » Juni 2018